Siste stoppested - og dagene før

Her ligger vi nå i solsteken med en kald øl og sjøen med alle kiterne i front og bassenget bak. Ikke så værst egentlig.....Bølgene slår og vinden suser, men det er jammen godt ellers hadde vi ikke orket. Stedet er Mui Ne på østkysten av Vietnam. Vi kom i går ettermiddag, men har allerede blitt veldig glade i stedet. Ikke mye mas av selgere og massører heller. Sånn kommer vi til å tilbringe de neste dagene før vi vender nesa mot kuldegradene hjemme til søndag.
Onsdag opplevde vi Saigon med alt hva storbylivet tilbyr av kjas og mas. Her er markedsboder og shoppingsenter om hverandre, og trafikken har vi snakket om før.... Men allikevel, det gjorde seg med en dukkert i bassenget på toppen av hotellet sånn midt på dagen. Det sies at Vietnam er billig, men turistattraksjonene vet hva det koster. F. eks. for å komme opp i utsiktstårn over 60 etasjer opp skulle de ha 200000 dong pr person - tilsvarende ca 60 norske kroner. Tror ikke mange Vietnamesere har råd til det akkurat.
Så var det tirsdag da. Da var vi tidlig i farta for å være med NMA ut sine prosjektområder. Vi fikk besøke et ressurssenter for handigcappede barn, som hadde opptrening før de begynte på skolen. Vietnam har nå et fullt integrert skolesystem. Etterpå fikk vi besøke et par hjem som hadde fått hjelp av dette senteret til sine barn. Det er tungt fordøyelig for oss å oppleve dette, men du verden så berikende allikevel. Tårene rant hos madam Mørken. Videre gikk turen ut til øya Tan Thanh hvor innbyggerne fikk hjelp til bl.a. rent vann. Vannledning var lagt fra fastlandet til øya. Vannposter og latriner blir nå etablert først hos de som trenger det mest. Også her fikk vi besøke et par hjem og sett hvordan detet virket. Øya var ellers en artig og frodig øy på rundt 16 km lang, med små high-wayer basert på motorsykler, dvs. smale veier på ca 1,5 m bred. Rikt på kokosnøtter, reke- og fiskefarmer.
Har ellers fått greie på at kokosnøtter kan det lages 1000 forskjellige ting av, og det er ikke tull!

Langs Mekong til Saigon

En fantastisk opplevelse.....
Fra Phnom Penh gikk turen videre med båt nedover Mekongelven, og krysset grensen til Vietnam. I motsetning til Kambodsja forøvrig var det et mer og mer frodig og grønt landskap vi beveget oss inn i. Denne store elven kommer nordfra og renner gjennom Kambodsja og det sydlige Vietnam, hvor den ender ut i det frodige Mekong-deltaet. Elven er en stor trafikkåre for lasteskip mer eller mindre overlesset av ris, murstein, sand eller fisk.
Vi har fått se flytende landsbyer, markeder, fiskefarmer og besøkt minoritetsgruppen Cham-folket.
På "veien" har vi overnattet i Chau Doc og Can Tho. Noen mindre byer hvor befolkningen helst ikke ville prate så mye med oss - engelskkunnskapene var vel ikke helt på topp. Ellers var markedsdamene glade og kanskje litt fnisete over å se "hvite" menn!
Vår guide fortalte villig vekk hvor mye Mekongelven og ikke minst risen betyr for Vietnam - verdens største riseksportør i følge han.
Dagene begynner tidlig her, så vi er gjerne i farta rundt 7 om morgenen. Da er morgenstell og frokost ferdig - ja!
Da rekker man mye i løpet av formiddagen, så vi ankom Saigon allerede ved 12 tiden. Her er det yrende trafikkbilde. I dag fikk vi også vite at det er rundt 5 millioner mopeder/motorsykler i denne byen med 10 millioner innbyggere. De frakter alt, ja absolutt alt på disse 2-hjulingene, og det tutes og bertes kontinuerlig. Godt vi ikke har rom ut mot gaten.  I tillegg fikk vi prate litt norsk i dag, med et norsk par på den ene siden og et svenskt par på den andre siden av oss på pizzarestauranten like ved hotellet. Nordmenn har vi vel ikke hørt eller sett noe til siden Thailand.

Litt av våre opplevelser ser dere på bildene under, men varmen og luktene er ikke med....

Phnom Penh - prosjektbesøk og marked

Dette må bare oppleves....kan ikke beskrives med ord og bilder!
Mennesker, lukter, trafikken, "tuk-tukene", atmosfæren osv.
I går gikk turen fra Siem-Reap til hovedstaden Phnom Penh i en Camry med sjåfør - selvsagt. Det fins nemlig bare Camry av drosjer - nesten! På disse 30-40 milene fikk vi se mange landsbyer og jordbruksområder. Ca 80 % av Kambodsjianerne driver med jordbruk. Rismarkene var høstet for ens stund siden, og de må vente på regntiden for å så til neste avling. Traktorene har stort sett bare 2 hjul og alt er av gammel årgang. De ble satt mange tiår tilbake i tid etter Røde Khmers utryddelse fra 1975 - 1979. Et hardt prøvet folk som bygger landet sakte opp igjen.
---
Morsomt å se alle overlessede biler og mopeder med STOOORE hengere. Eller f.eks. en moped med fører med slaktede høner bindt rundt på alle kanter - sikkert minst hundre. Phnom Penh er en storby med et yrende liv på gater og torg. Alt går an å få kjøpt, ja absolutt alt! På det russiske markedet kunne man f.eks. kjøpe deler for å bygge en hel moped - det er Trygve helt sikker på. Marianne fikk kjøpt metervis med silkestoff, ellers bugnet det av "merke-klær", souvernirer, tre-og steinfigurer, klokker, solbriller og masse masse mer. Mat er et kapittel for seg. Det stekes og kokes og selges noe overalt - ikke alt er like fristende, som hele høner, griser, fisk i 30 graders varme og fluer surrende rundt.

Forøvrig startet dagen veldig tidlig. Vi møtte kl. 07.00 på Misjonsalliansens kontor for å være med utsendingene Bente og Knut Foseide ut i provinsen på prosjektbesøk. Etter et par timers kjøring var vi virkelig på landsbygda. Arbeidet dems foregår i landsbyer: fiskedammer, opplæring i jordbearbeiding, sparegrupper, brønner for renere vann og barnehager for å nevne noe. For oss var dette veldig interessant, og i tillegg var det tilfeldigvis åpning av en ny barnehage denne dagen. Vi fikk også en veldig nærhet til landsbyboerne som visste vi kom en tur. Her var det mye blide mennesker å se, og selv om det virket ganske øde dukket de fram fra alle kanter.

Godt å dale ned på et hotel etter dagens opplevelser, ikke minst å få en dusj etter nok en varm dag!

Kambodsja - Siem Reap

I går fløy vi fra Bangkok til Siem Reap i Kambodsja. Nytt land og nye folk. Etter frokost i dag besøkte vi kunstskolen Artisan Angkor hvor ungdommer mellom 18 og 25 år, også noen handicappede lærte kunsten med silkemaling, treskjæring, sølvarbeider og maling på tre. Et fasinerende sted å se og oppleve. Videre gikk turen til silkefarmen med samme navn, hvor vi fikk omvisning på hele prosessen fra silkeormer til ferdig vevd silke - utrolig interessant. Det betyr at det er noen meter med silke i kofferten hjem!
Vår tålmodige "driver" var med oss i hele dag, og turen gikk nå til de kjente tempelruinene Ta Phrom og Angkor Wat. Kjempestore områder og voldsomme dimmensjoner som er rester etter storhetstiden for mange hundre år siden.
Vi opplever Kambodsja som et spennende land som er i gjennoppbyggingsfase etter krigshistorien fra 1970-tallet. En hel generasjon ser ut til å være nesten utryddet - mange mangler sine foreldre. I gatene er det minst like mange eller fler sykler, mopeder og tuk-tuker som biler. Alle triller av gårde og kommer dit de skal - mer eller mindre overlesset!
Nok en gang opplever vi å ha vunnet i lotto med å være født i Norge...

Etter dagens aktiviteter ble det tid til en svømmetur i deilig varmt basseng i måneskinn, mens dere der hjemme kanskje tar måneskinnsturen på ski i minus 10!

Elefanttur og marked i Hua Hin

I dag startet vi som vanlig med en meget god frokost. Deretter gikk turen ut i skogen for en elefanttur. En av fru Mørkens ønsker gikk i oppfyllelse. Herlig å sitte høyt til værs i duvende gange. Premien for elefanten var en kurv med bananer med "madam" som vert, etterfulgt av driks til sjåføren. Overraskende nok var elefanten trent til å vite hva som var hva - bananene gikk med snabelen til munnen, og pengene ble grepet med snabelen og overlevert til føreren.
Senere ble det tur til markedet og middag med norske venner.
Ønsker Karina god flytur og velkommen etter til Asia... med Solborg folkehøgskole.

God morgen Norge!

Her har det blitt langt på dagen, og kjenner at det er nok sol for i dag. Du verden hvor godt det er å kjenne at selv vinden er varm, havet er lunkent, og bassenget har vel også ca 30 grader ++. Dette kan vi kalle et luksusliv - vi koser oss veldig. Hadde en hyggelig kveld i den norske "leiren" hos Anne Grethe og Bjørn i går kveld, med middag på deres lokale restaurant sammen med mange hyggelige sunnmøringer og andre nordmenn. Taxien hjem var rett og slett en pickup med en sofa på hver side på planet - bilbelte: neei.. Der satt vi da i et par mil mens sjåføren kjørte i 80-90 km/t i bare korte armer, selv det var ikke kaldt!
De store opplevelsene regner vi med starter i morgen.....

1. etappe unnagjort

For noen timer siden ankom vi Dusit Thani hotel i Hua Hin. Flyturen og transporten til hotellet gikk kjempefint -  blide thaier overalt.
Her ser det ut til at det blir godt å være. Akkurat nå er klokka halv 11 på kvelden, balkongdøren er åpen, tempen er ca 25 grader, og vi hører sjøen utenfor og lyden av fontenene i bassengene.
Tror vi starter dagen i morgen på stranden før vi kikker litt nærmere på byen Hua Hin og treffer Anne Grethe og Bjørn (venner fra Ålesund) på deres lokale restaurant.
Livet føles godt akkurat nå....